Kollektivets agenda innebærer bl.a. at tegningene ikke signeres. Dette resulterer i arbeider hvor individuelle trekk nedprioriteres til fordel for felles faglige og idèbaserte løsninger. Den upersonlige formen forsterkes ved at alle tegningene blir laget i samme størrelse,- av praktiske hensyn benyttes kun A4-formatet.

Innenfor disse rammene bedriver Tegneklubben en seriøs utprøving, en jakt på tegnemediets muligheter med fokus på selve prosessen. Dette innebærer et visst driv, et upolert preg, gjerne med et tilsynelatende uhøytidelig uttrykk. I likhet med all vellykket satire kan alvoret ofte anes like under overflaten. Parallellt med en enkel og umiddelbar kvalitet etterstrebes en tematisk og innholdsmessig kompleksitet. Temaene veksler mellom språkfilosofi, kunstpolitisk kommentar, erotikk, ufunksjonelle interiører, fargefeltpsykose, bad painting, trolltegninger og ideer til ugjennomførbare visuelle prosjekter i det offentlige rom.

Tegningenes utforming og litterære innhold kan relateres til slacker-retningen, med markante forløpere som Martin Kippenberger ( 1953 – 97) og Raymond Pettibon (1957 - ). Noen av gruppens medlemmer deltok bl.a. på utstillingen Norsk Slacker Tegning i Drammens Museum 2002, kuratert av Åsmund Thorkildsen. En annen fellesnevner er skulptur. De fleste av gruppens medlemmer arbeider tredimensjonalt og har derfor faglig ballast om romvirkninger, noe som utvilsomt påvirker tegningenes prosess og utforming.

Siden modernismens begynnelse har det med jevne mellomrom dukket opp ulike kunstnerkollektiv og kreative samarbeidsformer. Fra Blaue Reiterog De Stijl til Art Club 2000 og General Idea har kunstnere søkt sammen for å løse faglige utfordringer. Ofte har slike fellesskap oppstått delvis av kunstpolitiske årsaker, eksempelvis den norske Gras-gruppa på 1970-tallet. Markedskrefter og media er generelt opptatt av kommersialisering av individuelle kunstnerskap, og kunstnerkollektiv formidler gjerne signaler på opprør mot dette systemet. I et slikt perspektiv framstår Tegneklubben som et betimelig eksperiment, i en tid hvor kunstfeltet i økende grad dreier seg om markedsandeler og karrierisme.

Tegneklubben har siden begynnelsen gjennomført en omfattende utstillingsvirksomhet, bl.a. Bergen Kunsthall 2005, Galleri 54, Gøteborg 2007, Tegnerforbundet, Oslo 2008, UKS, Oslo 2009, Tegnebiennalen, Momentum, Moss 2010, Høstutstillingen 2010, D12 Grimmuseum, Berlin 2010 og Gallery .NO, New York 2011.

Daniel Østvold

Trafo kunsthall